Gjett om vi var spente på hvordan lille Wilma ville trives hjemme hos oss 🙂 Hun ble liksom røsket ut fra sin trygge havn hos mor og søskenflokken til plutselig å være helt alene med noen veldig ukjente folk.
På hundeskolen fikk vi vite at det gjerne tok opp til tre dager før hun begynte å glemme fortiden og bli komfortabel i nåtiden. Vel, med Wilma tok det kun et døgn.
Hun knyttet seg utrolig raskt til oss og allerede dag to var hun i gang med å herje, eller «å få raptus» som vi kaller det. Hun starter rolig som verdens skjønneste lille valp, med rolig lek, men så eskalerer det fort. Woop woop! Hun holder det gjerne gående i en halvtime og da er det bare å få henne ut i hagen for å løpe og herje det av seg. Deretter slukner hun like raskt som hun begynte…
For oss er det viktig med fokus på relasjon denne første perioden. Vi hadde for eksempel avtalt at hun ikke skulle få lov til å hoppe opp i sofaen blant annet. Vel det tok nøyaktig et døgn før det ikke gjaldt lenger og hun er blitt en riktig sofagris (le emoji). Men vi føler hun er trygg i nettopp denne sofakroken og blir en del av gjengen når vi sitter og ser på tv sammen. Akkurat nå blir det mye Animal Planet for det er tydeligvis hennes favorittkanal.
I tillegg har vi fokus på å få henne stueren, samt å få henne til å være trygg i innhegningen sin gjennom natten. Og det holder oss opptatt, vi er på som med en baby hele døgnet. Frida og Jenny har lagt utenfor innhegningen, for å holde henne med selskap gjennom natten. Deretter har vi stått opp i 6-7-tiden for å ta «morgenskiftet» som er å få henne ut for å tisse og bæsje, deretter inn igjen for å spise, så ut igjen for å tisse og kanskje bæsje litt mer, for så å leke litt, deretter ut for å tisse igjen og sånn går no dagan…
