Det er mange måter å la valpen være hjemme alene på eller å sove om natten. Her må hver familie føle seg fram til det som fungerer best for dem. Noen regler MÅ man imidlertid forholde seg til og det er at om hunden skal være i et bur, må det være stort nok til at hunden kan reise seg, snus seg og skifte stilling inne i buret. Og skal man være borte så må man være borte så få timer som mulig, og helst ikke over 8 timer om gangen. Det blir for lenge. Dette er en av de tingene man virkelig må tenke seg godt om iforhold til FØR man skaffer seg en hund. Dersom du ikke har tid til å være hjemme med hunden, så la være!! Det er bare å skaffe seg mye dårlig samvittighet og er ikke god dyrevelferd for hunden.
Vi var midt i pandemien når vi fikk Wilma, men visste at hun maks ville være hjemme i syv timer alene på en travel arbeidshverdag og det kun noen få dager i uken. Så dette mener vi er innafor.
På valpekurset fikk vi beskjed om at det var best å la valpen oppholde seg i en innhegning, lik den man har til babyer når de skal være kontrollert hjemme.
Vi kjøpte en billig og brukt innhegning på finn som fungerte fin fint for formålet og innredet den for at Wilma skulle ha det koseligst mulig når hun var i den.
Vi skjønte raskt at hun følte seg noe innestengt der, men bedre det enn at hun kunne risikere å skade seg selv om natten og når hun skulle være alene hjemme.
Første vi måtte endre på var å ha henne der om natten, det funket ikke i det hele tatt.
Etter kun kort tid fant hun seg komfortabelt til rette i en av de tilgjengelige sengene i huset, og gjerne så nærme som mulig inntil mennesket i den.
Der kunne hun sove til langt ut på morgenen, uten behov for å tisse eller annet så grytidlig som hun ville når hun var i innhegningen.
OK, dermed ble det kun innhegning når hun var for vill og når hun vi skulle trene henne på å være alene. De første gangene når vi forlot huset et par timer, koblet vi opp Facetime via en ipad med kamera rett på henne som vi kunne følge med på. Det så ut som det funket greit, men forutsatte at hun hadde fått en god tur i forkant. Var hun våken og kvikk satt hun kun og bjeffet og hoppet det hun kunne for å komme utav innhegningen 😛 Det var ikke så bra!
En gang når jeg kom hjem etter en kjapp tur på butikken, møtte hun meg i døren. Neste gang jeg stakk ut en tur og hun var i innhegningen gjorde hun det samme. Hun er spretten og hopper tydeligvis lett over 1,1m når hun må. Så her var det bare å kaste inn hele håndkledet… eller innhegningen om du vil. Vi fikk forsøke å ha henne løs i huset når vi var borte.
Dette gikk myyyyye bedre. Hva hun holder på med når vi er borte, vet ingen, annet at vi har funnet konkrete spor etter herjing.
Og gjennom statusbilder via vårt alarmsystem, har jeg «fersket» henne oppe på spisestuebordet hvor hun ellers absolutt ikke får lov til å være.
Når vi nå går på jobb og er borte fra hjemmet forbereder vi med litt unnagjemt snacks og noen leker og bein, samt teppe på favorittplassen i vinduet, hvor hun kan sitte å kikke etter oss. Og det er alltid en glede å komme hjem, for om du er borte i 5 minutter eller 5 timer er velkomsten alltid den samme; Som om du har vært borte i 5 år <3
